Kompaktlysrør, bedre kjent under navnet sparepære, var den første virkelig populære formen for energieffektiv pære, og representerte et stort fremskritt fra de gamle glødepærene. Teknologien er i bunn og grunn et miniatyrisert og sammenbrettet kompakt lysstoffrør, designet for å passe inn i en standard lampesokkel. Store produsenter hadde sine egne navn på teknologien, som Osrams Dulux eller Philips' PL-pære. Det generiske navnet for teknologien er CFL (Compact Fluorescent Lamp). Hovedfordelen var at den brukte rundt 75% mindre energi enn en glødepære for å produsere den samme mengden lys, noe som ga betydelige besparelser på strømregningen og en mye lengre levetid.
De finnes i to hovedvarianter. Den ene har en vanlig skrusokkel (E27 eller E14) og en innebygget ballast, og kan brukes direkte i vanlige lamper. Den andre varianten er en plug-in-pære med en spesiell sokkel, som G23 eller G24, designet for å brukes i dedikerte armaturer med innebygget ballast, ofte i downlights og i profesjonelle installasjoner. Til tross for sine fordeler, hadde sparepæren også noen ulemper: mange brukte litt tid på å oppnå full lysstyrke, de inneholdt en liten mengde kvikksølv, og ikke alle var dimbare. I dag er kompaktlysrøret i stor grad blitt teknologisk forbigått og erstattet av LED-pærer, som er enda mer energieffektive, har lengre levetid, tenner øyeblikkelig, og ikke inneholder kvikksølv. De er likevel en viktig del av belysningshistorien som banet vei for energieffektive løsninger.